Bergul--- i betydning Hubro

Bergul   blir i trøndelag , - og andre områder i Norge,  brukt som navnet på vår største ugle, - Hubroen

På svensk er denne fuglens offisielle navn Berguv.

 Hubro i tegnerens strek                          Hubro i Rogers fotografi                                                     Hubro i Järvsö Djurpark

Wikipedia skriver om Hubro:

Hubroen er den største av alle ugler i Europa og veier fra 2 til 4 kg. Hannhubroen blir ca. 65 cm, hunnen ca. 5—10 cm større. Vingespennet er mellom 1,5 og 1,8 m. Den har store fjærtopper som kan minne om horn, og rødgule øyne. Brystet har brede striper og buken smale striper. Selve fjærdraktens grunnfarve er gulbrun med brunsorte pletter på oversiden. Fjærene er myke og har en kant av fine frynser, noe som gjør den nesten lydløs når den jakter. Den kan se i lys som er cirka 100 ganger svakere enn det mennesket bruker til å orientere seg med.

Ornitologen Johan Åge Asphjell skriver på si webside "Fugler i Saltdal" om Hubroen:

Hubro, Bubo bubo."Stønniål" (SR).
Hubroen er ”ganske almindelig”, skreiv Hagemann i 1883. Også langt inn i dette hundreåret var den utbredt oppover heile dalføret (H.Fjellbakk, Adolf Hansen, pers.medd). Arten har til og med gitt namn til enkelte lokaliteter der den holdt til. Stønniålhammaren finner vi f. eks. både ved Øksengård og Botnvatnet. (Kan namnet Berghulnes komme av bergul = hubro?).
I dag er hubroen svært fåtallig.
Et hubropar hekka nær Rognan mellom 1970 og 1980. I denne perioden var det flere svært gode smågnagerår. Paret henta likevel det aller meste av maten de trengte i form av rotter på søppeldeponiet på Osøyra. Gulpeboller fra reirplassen inneholdt nesten bare rottebein. Hannen var lett å se når den sammen med ei sky av måser fulgte etter bulldoozeren på tippen eller når den satt og venta på rotter i en furutopp. Det var heller ikke vanskelig å observere hvordan den tok rottene, og den satt ofte godt synlig oppi berget og hua. Etter kollisjon med toget, oljetilgrising m.m. kom paret bort.
Matmangel er en av årsakene til at hubroen etter hvert er blitt temmelig sjelden hos oss. Smågnageråra har kommet svært uregelmessig, og småviltbestandene er det bare rester igjen av. Når vi da i tillegg har fått alle slags luftspenn å kollidere med, strømførende ledninger å bli svidd på samt mer eller mindre bevisst avliving av fugler, så ser det virkelig mørkt ut for arten.

Boka "Fuglene i Farger" av Rolf Vik var for Bergulene Roger og Odd i oppvekståra,  som en bibel å betrakte, - og i en utgave fra 1962 av denne boka beskrives hubroen slik:

HUBRO, bergugle, berguv, hujo, steinulv (Bubo bubo)
Hunn større enn hann, ellers like.
T.I. 645 - 729 mm, h.l. 240 - 287 mm, v.l. 422 - 496 mm.
Vår største ugle. Fargen og fjærørene karakteristiske. Lydløs flukt med langsomme vingeslag. Flyr helst i skumringen, men av og til også om dagen. Lokketonen om våren et tostavet oh-ho, som begge kjønnutstøter.
Ruger spredt over hele Sør-Norge, men er ikke alminnelig på Østlandet. Nordover til Troms. Streifindivider helt opp i Finnmark. Har tilhold i øde områder fra kysten og opp på høyfjellet. Den var før meget alminnelig på øyene langs vestkysten, men er nå gått sterkt tilbake.
Redet legges alltid på bakken. Det er bare en grop på en fjellavsats, gjerne vanskelig tilgjengelig. Egglegging fra mars—mai. De 3—4 (1—6) eggene er helt hvite med kornet overflate og langsgående riller. L. 53— 66,2 mm, br. 43—53 mm. Ruges i 35 dager av hunnen. Ungene forlater redet etter ca. 5 uker, - før de kan fly.
Føden er vesentlig smagnagere, men den tar også frosk, fugler og større pattedyr.
Standfugl, som ofte streifer temmelig vidt for a finne næring.

Dette er bildet  av hubroen i "Fuglene i farger" , 1962 illustrert av Karl AA. Tinggaard.

For oss som er oppvokst i Malvik, er det Hubroberget i Høybydalen som er den best kjente hekkeplassen for Hubro. Her har den hatt tilhold så lenge man kan minnes. Dog har det gjennom tidene vært perioder der den har vært fraværende ett eller flere år.

Link til Norsk Ornitologisk Forening